Astma
23 okt 2011 Legg igjen en kommentar
I noen tidligere innlegg har jeg nevnt at jeg har vært plaget med hoste. Det tok meg tre år å finne ut at det var astma. Litt av skylden er min egen; jeg har ikke orket å mase og oppsøke leger i hytt og pine. Ikke er jeg typen til å mase, ikke var jeg særlig optimistisk heller.
Men etter noen henvisninger og enda flere prøver av ymse slag, kom jeg altså til en lungespesialist. Og ut fra noen pustetester og det han spurte meg om, kom han fram til at det var astma som gir tørrhoste. Denne astmaen har jeg alltid vært disponert for siden jeg hadde atopisk eksem tidlig i tenårene en gang, ut fra det han fortalte. Bronkiene er blitt overfølsomme, og reagerer med å få eksem. (Joda, det går an.) Og det ble utløst av halsbetennelsen jeg fikk rett før MjøsRock -08. (Den jeg skrev mye om, men som det ikke ble noe av.) Vel, nå vet jeg i alle fall dét.
Likevel er jeg forvirra og litt nedstemt for tiden. Hva må jeg egentlig holde meg unna? Hva er det nå jeg må gi slipp på? Jeg syns jeg har prøvd så mye allerede, og enda flere forslag har jeg fått.Og jo mer jeg leser på nettet, jo mer virker det som at jeg må holde meg unna. Frukt og grønnsaker, fisk, nøtter … Alt som jeg i det siste har blitt flinkere til å like/spise mer av.
Men:
I det siste har jeg merket stadig sterkere forskjell når lufta er tørr, og når noen i nærheten bruker parfyme. Jo kraftigere lukt, og jo tørrere luft, desto mer snører lungene mine seg sammen, og desto mer hoster jeg. Magefølelsen min sier at det er nok heller sånne ting, enn ting jeg spiser. Så nå er vi i gang med en litt gradvis slutt på parfymerte produkt. Parfymefri såpe, deo, tannkrem, vaskemiddel til klær, rengjøring i det hele tatt … Duftlys har vi prøvd å kutte ut før, uten effekt, så det vil jeg vente med å kutte ut. Særlig nå som det blir mørkere og kaldere ute, da er det koselig med stearinlys generelt inne.
Men jeg trøster meg med at det kunne vært verre. Det mest frustrerende er egentlig å ikke vite. Men nå vet jeg.
Ta vare på dem du er glad i
16 okt 2011 Legg igjen en kommentar
Man hører og leser det stadig vekk; ta vare på dem du er glad i, og la dem vite at du er glad i dem. Plutselig er de nemlig borte for alltid, og da er det for sent. Det verserer kjede”brev” og statuser som oppfordrer til å kopiere og videreformidle teksten. Hvis man ikke tar seg tid til å kopiere og lime inn, er man ufølsom og har ikke tid til det som er viktig i livet. Nå skal det sies at jeg kunne laget et eget innlegg bare om disse såkalte tankevekkerne man skal poste for å vise at man bryr seg, men det tar jeg en annen gang.
I dag hadde en barndomsvenn av meg, Omar, blitt 24 år, hvis han fortsatt hadde vært i live. 15. juli omkom han i en bilulykke; kjørte utfor ei kai pga et illebefinnende under kjøringen. 11 uker senere omkom lillebroren hans i en båtulykke. Familien min har kjent familien hans siden før vi barna kom til verden, og den familien er en herlig gjeng. Siden Omar var nærmest meg i alder, var det logisk nok ham jeg var mest på bølgelengde med av dem. Den tiden vi gikk på skolen sammen, satt vi ofte og pratet på skolebussen, eller i friminuttene. Etter ungdomsskolen ble kontakten sporadisk, det kunne gå alt fra et år til en uke mellom hver gang jeg så ham. Men praten gikk like lett og ledig likevel, og vi stilte opp for hverandre så sant det stod i vår makt. Det er noe jeg liker best ved vennskapet vi hadde; vi måtte ikke snakkes hver dag for å unngå å skli fra hverandre, kjemien og hyggen i hverandres selskap var der likevel.
Kanskje det er nettopp dette som gjør at jeg tok ham litt for gitt, på en måte. Jeg tok det ikke så tungt at det gikk lang tid mellom hver gang jeg så ham. Vi er(var) jo unge med hele livet foran oss, vi hadde god tid på oss til å vedlikeholde kontakten. Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for det nå.
Men samtidig visste han hvor stor pris jeg satte på ham og vennskapet vi hadde, det fortalte jeg ham. Og jeg savner ham. Selv om kontakten var sporadisk, var jeg veldig glad i ham. Jeg var på graven hans for første gang i dag, med en gravlykt og en blomsterbukett. Gratulerer med dagen.
Et annet vennskap jeg setter stor pris på, er vennskapet med Cile. Hun flyttet til nabolaget for … Noen år siden. Hun begynte i 6. klasse, og det er fire år mellom oss, så da begynte jeg i 10. klasse. Oi, da er det faktisk 10 år siden! I år er det ti år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Jøss, tida går! I alle fall, hun ble egentlig veninne med søstern, men jeg fikk god kontakt med noen av hennes veninner på den tiden, så Cile ble etter hvert min veninne også. Cile heter forresten Cecilie sånn egentlig. Men lillebroren hennes klarte ikke si det da han var liten, så han sa Cile i stedet. Så begynte blant annet jeg å kalle henne det samme, og siden har flere og flere sagt det.
Kontakten ble sporadisk her også med årene, videregående skole, jobb og kjærester har det med å kreve mer tid enn ungdomsskolen gjør. At hun flyttet til Stavanger for rundt tre år siden hjalp heller ikke. Men det merkes ikke når vi prater, omtrent. Og vi følger med på hverandres blogg og Facebook-profil, så vi får med oss det meste likevel. Vi har pratet om løst og tungt, overfladisk og dypt, smått og stort. Jeg vet at hun hjelper meg så sant hun kan. På samme måte vet hun at det er bare å si fra, så hjelper jeg så langt jeg klarer.
For en tid siden malte hun et bilde til meg, med tekst på. “You are beautiful, no matter what they say …”, står det. Der jeg bodde før, hang det ved siden av dataen, da så jeg det ofte. Det hjalp å ta en titt på bildet innimellom, det minnet meg på at hun er glad i meg som den jeg er. Det minnet meg også på at jeg ikke måtte tenke så negativt om meg selv, som jeg tenderer til å gjøre. Da jeg flyttet, først inn til Glenn-Eirik, og så inn i huset vi kjøpte sammen, ble det liggende i en eske en stund. Nå tenkte jeg at det var på tide å få det opp på veggen igjen, denne gangen i en enkel, men fin ramme. Som tenkt, så gjort.
Dette er nok blitt en klisjé, men jeg kan skrive det likevel: Ta vare på dem du er glad i. La dem få vite at du er glad i dem for den de er, og ikke ta for gitt at dere har god tid. Det at noen omkommer i ulykker kan virke som bare sånt man leser om i avisene, men plutselig er det noen du kjenner. Det vet man aldri på forhånd.
Ferie i Sverige
09 sept 2011 Legg igjen en kommentar
Nå har jeg hatt min første arbeidsuke igjen etter ferien. Uken på Mallorca har jeg skrevet om, nå er det uken i Sverige som står for tur.
Vi begynte ferden et par timer etter at vi kom hjem fra flyplassen, litt over ett. Kl halv sju om morgenen dagen etter stod vi utenfor Ica på Borgholm, ca en mil fra hytten vi skulle leie. Jeg husket ikke helt hvor vi skulle kjøre videre, og ikke husket jeg gateadressen heller. Og butikken åpnet ikke før kl sju. Så vi brukte ventetiden til å rydde i bilen, og gruble på hvor vi skulle kjøre videre. Vi handlet frokost når butikken åpnet, og kjørte litt rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Det gjorde jeg til slutt, og halv åtte stod vi utenfor hytta.
Å kjøre mens solen går ned og det blir mørkt har jeg gjort før. Men å kjøre mens sola går opp var en ny opplevelse. Det var så godt som skyfritt, og det er flatt i området der, så den fikk jeg med meg. Vi tok noen bilder også, men siden vi ikke tok oss tid til å gå ut av bilen, ble resultatene så som så:
Søndagen ble litt amputert. Vi hadde ikke sovet noe særlig to netter på rad, så vi brukte dagen til å hvile og komme oss litt.
Resten av uka brukte vi til å se oss litt rundt, og handle. Vi var blant annet på Borgholm slott, eller rettere sagt ruinene av det. Et gammelt slott som første gang ble nevnt første gang på 1200tallet, hvis jeg husker riktig, men det var usikkert når slottet faktisk ble bygd. På 1600tallet ble det bygd om til palass av en av datidens konger, i 1806 brant det helt ned, bare murene står igjen.
Det var litt mer spennende å gå der nå, enn når jeg har vært der tidligere. Nå hører vi nemlig på lydbok når vi kjører, om tempelridderen Arn Magnusson, som levde på 1100tallet, altså litt før man vet at slottet eksisterte. Da gir det et litt annet perspektiv å gå rundt der, og se pilspisser, deler av ringbrynjen, kanonkuler, ildstedene, og så videre. Jeg vet ikke om det er lov å legge ut bilder jeg har tatt, så jeg lar det være inntil videre.
Tre av dagene var det tåke og overskyet, da fristet det lite å gå noe sted. Og på dyre- og fornøyelsesparken jeg ville ta med Glenn til, var det bare dyrehagen som var åpen. Tivoliet og badelandet var stengt for sesongen. Og det gadd jeg ikke. Så det får vi ta til neste år.
Det ble handlet en del mer nå, enn på Mallorca. Nå hadde vi jo hele bilen å fordele tingene på, i motsetning til to kofferter som strengt tatt ikke skulle være tyngre enn 20 kg hver. Kompostbinge, duftlys, undertøy, malekoster … Undertøy ja, der ble det brukt litt penger. Jeg ble målt for å finne riktig størrelse, hun fant frem bh’er til meg mens jeg sa ja eller nei alt etter hva jeg likte, hjalp meg med å stramme skulderstroppene, småpratet med Glenn mens jeg skiftet, og i det hele tatt. Det er lenge siden jeg har fått så grundig hjelp, og det var herlig. Jeg følte meg tatt vare på. Men så skal det sies at jeg ofte kvier meg for å spørre, så jeg har vel bare meg selv å takke.
Men jeg vil oppfordre alle jenter/damer til å ta turen til Triumph, La Senza(hvis de er å finne i Norge lenger?) eller Change, og be om å finne riktig størrelse. Man ender kanskje opp med en helt annen størrelse enn man trodde man hadde, og kanskje det er en størrelse som er vanskelig å finne på H&M, Cubus etc, men det er verdt det. Finere kløft, bedre støtte for brystene, mindre gnagsår både her og der, man slepper å passe på at brystene ikke “hopper ut” …
Den siste dagen badet vi litt også. Det blåste en del, og vannet var litt kaldere enn på Mallorca. Egentlig hadde vi tenkt å bare vasse litt; det hadde føltes så kaldt da vi vasset litt noen dager før. Men så vasset vi litt, stod stille, vasset litt … Og til slutt var det bare å hive seg uti det. Helt under vann, og opp igjen med et hyl. :p Men egentlig var det ikke så ille, Glenn tror det var 24-25 grader i vannet.
Hjemturen tok litt kortere tid; 13 timer inklusive toalettpauser. Vi byttet selvfølgelig på å kjøre begge veier. På vei ned ville vi unngå bomringer og Oslo, så GPS’en valgte en litt lenger rute. Det hjalp heller ikke at vi kjørte litt feil et par ganger, og styret litt med å komme inn på rett vei igjen. På vei opp skulle vi stoppe i Sogndal noen dager, og det spilte ikke så stor rolle med bomringer lenger, så da kjørte vi gjennom Oslo.
Det var en fin uke, og vi skal nok ned dit neste år også. Glenn trivdes, noe jeg var litt smånervøs for før vi kom ned. Det er ikke så sentralt, og jeg husker at jeg kjedet meg sist jeg var der. (Men på den annen side; to uker uten noen å være på bølgelengde med kan ikke sammenlignes med en uke sammen med kjæresten!)
Men vi satser nok på en tidligere ferie neste år; august og september er litt sent.
Kattepus! =)
02 sept 2011 Legg igjen en kommentar
På vei hjem fra ferien hentet vi en kattepus som en kollega av Glenn hadde holdt av til oss. Vi ville helst ha en hunnkatt, men det ble en hann i stedet. Han er foreløpig mer leken enn kjælen, og er litt skeptisk til oss enda. Men det kommer seg nok, han kommer luskende bort når han er selskapssyk, selv om han ikke vil holdes enda.
¨
Men vi er usikker på navn. Vi hadde tenkt Sasha, men det passer jo ikke så godt på en gutt. Glenn har foreslått Mons, jeg syns det er litt kjedelig. Men jeg kommer ikke på noen andre navn selv, så det ender sikkert opp med Mons :p Har dere noen forslag til denne grå og hvite tassen her?
Bildene kunne nok vært bedre, men han har det med å gå et annet sted når jeg finner fram kameraet. :p
Ferie på Mallorca
30 aug 2011 1 kommentar
Det ble en sen ferie i år, men endelig er den her. Vi har vært på den spanske øya Mallorca en uke, på den svenske øya Öland ei uke, og vi har ei uke igjen. Nå er vi hos “svigermor” i Sogndal, i morgen tidlig skal vi hjem. Pakke ut og komme i orden igjen, og ellers få gjort litt forskjellig i hagen, slik at vi får gjort mest mulig der før snøen og kulden kommer.
¨
I Spania var det godt og varmt. Mellom 30 og 35 grader i skyggen, og 25-27 grader i vannet. Til å begynne med var det litt i varmeste laget for min del, jeg ble liggende og sløve mye av tiden de første dagene. Glenn er litt mer vant til det; han har opplevd 50 grader for noen år siden. Jeg ble heldigvis mer vant til det etter hvert, da.
Jeg har som sagt aldri vært i syden før, så for meg var det mye nytt å se. Mye fint også, for den del. Husene, maten, og ikke minst alt det fine i butikkene.
Vi meldte oss på et par av turene som reisebyrået arrangerte. En av disse gikk til dragegrotten på østkysten av øya. Det var denne jeg ble fortalt om på reisebyrået på Moa i februar/mars, men som jeg ikke husket igjen navnet på. For de som ikke gidder å gå inn på linken, er dragegrotten en gammel grotte med en undersjøisk innsjø. Den er første gang skriftlig nevnt i en beskjed til ordføreren på Manacor i 1338. På 1600tallet fikk den navnet sitt fordi pirater gjemte skattene sine der, og spredte rykter om at det var en drage inni grotten. Der er stalagtitter og stalagmitter som vokser en cm pr 100 år, og innsjøen er en av de største undersjøiske sjøene i verden. (For de som blander titter og mitter; mitter vokser oppover fra gulvet, titter vokser nedover fra taket.) Ved innsjøen var der sitteplasser, der lysene ble slokket når alle var kommet på plass. Seilende på innsjøen i små båter kom et lite orkester som spilte klassisk musikk. Jeg syns det var fint, Glenn kunne fint klart seg uten akkurat den biten, sa han etterpå. Det er ikke lov til å ta bilder eller filme der, så derfor har jeg ingen egne bilder å legge til, men her er et fint fra nettsiden:
Det ble en tur innom souvenirbutikken etterpå, der fant jeg noen fine souvenirer.
¨
Vi var også med på en dagstur litt forskjellige steder på øya. Det ble litt i lengste laget med hele dagen, men det var da en opplevelse likevel. Til perlefabrikken Majorica, der de fineste kunstige perler og perlesmykker blir laget. Rett ved siden av var en fabrikk der mye ble laget av oliventre. Der også var det veldig mye fint og stilig; se bare her:
Måtte jo få med kjekkasen min også. 
Imponerende, sant?
¨
Vi var også på et marked i Soller, tror jeg det var. Der var det mye fint. Jeg kjøpte blant annet en duk med to spisebrikker til(som egentlig var litt vel dyr, men pytt), og et halstørkle. På jobben har vi ett som jeg syns er grei størrelse på, og jeg har lenge tenkt på å finne flere i slik størrelse, som er litt mer nøytrale. Og der fant jeg 
Der var også noen indianere som spilte nydelig musikk, og solgte fløyter og CD’er med musikken deres på. Jeg ble “frelst” med det samme, og kjøpte panfløyte, en annen fløyte, og CD.
¨
Videre gikk turen til Formentor. På veien stoppet vi ved et utsiktspunkt ved et fjell der. Jeg husker ikke hva det var med det punktet, men utsikten var nydelig!
Igjen: Nydelig!
¨
Ellers gikk dagene med til bading, soling og shopping. I poolbaren på hotellet kunne man bestille diverse smoothier, og jeg prøvde en med jordbær og banan. Jeg elsker den kombinasjonen, men jeg er ikke så flink til å få det bra til selv. Den jeg smakte der nede ble min ultimate favoritt! Spesielt bra var det at det ikke er melk i, da slepper jeg å tenke på laktosen. Appelsin er mest brukt her hjemme, tror jeg, bortsett fra melk, men det blir fort syrlig. Den i poolbaren der var perfekt!
¨
Hjemturen var en liten utfordring. Vi ble hentet utenfor hotellet halv tre på natta, flyet skulle gå kvart på seks på morgenen. Så det var ikke vits i å legge seg til vanlig tid. Jeg sov litt tidligere på kvelden, men jeg kjente det utover kvelden og morgenen likevel. Så det var godt å sove litt på flyet. Da vi landet på Vigra, kjørte vi hjem, pakket om, og kjørte avsted til Öland. Men det tar jeg i et annet innlegg, nå har jeg styrt nok med dette!
Tetris
25 mai 2011 Legg igjen en kommentar
De fleste syns ikke at potetgull i småbiter, eller flate pølsebrød, er noe særlig. Som servicemedarbeider er det da min betalte jobb å sørge for at alle varene er intakte også etter at jeg har scannet dem. Og det er for så vidt helt greit.
Jeg har derimot fått et inntrykk av at mange ikke tenker helt over hvor lite plass jeg får til rådighet etter hvert som båndet fylles opp. Og hvor mye tid jeg egentlig kommer til å bruke, dersom jeg skal reise meg opp for å flytte de skjøre varene etter hvert som de tyngre kommer ned.
På en måte skjønner jeg hvordan de tenker; det knuselige først, så jeg kan legge det til side med en gang.
Problemet oppstår når det er mange skjøre ting, og mange tunge. Jeg når bare x cm nedover på båndet når jeg bøyer meg fram over det. Det vil si at langs siden på båndet er det bare et gitt område jeg har kontroll over. Jeg kan selvfølgelig reise meg og flytte på tingene, det gjør jeg noen ganger også. Men dette er tid jeg kunne brukt på å scanne varer. Dere som står bak den stappfulle vogna, slepper altså unna litt ventetid. Ikke at det er mange sekundene om å gjøre, men minuttene føles fort lange når man står der og venter. (Jeg må nok stå i kø når jeg handler, jeg også, så jeg vet hvordan det er.)
Det er ikke så mye som skal til heller, det er bare å tenke littegrann over hva dere legger på båndet først og sist. Jeg syns det fungerer fint legge på båndet, slik som jeg legger i posen. Ergo, skjøre ting til slutt, for de skal øverst i posen. Tunge ting først, for de skal nederst i posen.
Jeg fortalte dette til Glenn en kveld jeg trengte å lufte litt frustrasjon. “Det er jo nesten som Tetris, det”, sa han. Og det er det jo faktisk. Få flest mulig ulikt formede gjenstander til å “passe inn” til hverandre, med færrest mulig mellomrom.
¨
En annen ting mange har begynt å gjøre i det siste, er å legge en hel masse oppå båndet, helt ukritisk. Og så er det Mikado på gang, plutselig; klarer jeg å ta en matvare fra stabelen uten at de andre raser utover? Jeg gruer meg til den dagen noen legger egg helt øverst, og eggene faller ned før jeg rekker å ta dem. Griseri som må tørkes opp, hente ny pakke til kunden, og der går tiden som kunne blitt brukt til å korte ned ventetiden til kundene bak …
¨
Det er slike småting som gjør at ting går litt fortere. Så lett, men tydeligvis likevel så fordømt vanskelig …
Bilder av huset vårt
23 mai 2011 Legg igjen en kommentar
Legger ut resten av bildene fra huset vårt. Det er ikke alt som har fått fast plass enda, det ligger noen poser her og noen esker der fremdeles. I tillegg måtte vi ty til noen improvisoriske løsninger her og der. Så det ser litt rotete ut noen steder, men det blir bedre! Vi skal pusse opp det meste av huset, egentlig. Mest fordi vi heller vil ha det sånn enn slik, men også fordi en del ting er det på tide å skifte ut uansett. Så det er bra vi har tenkt å bo her noen år!
¨
↑ Entreen og gangen
Soverom
Badet i hovedetasjen
Tv-kroken
Vinduene ut mot verandaen
Spisestua
Kjøkkenet, med alt for lite skapplass og tilhørende improvisasjon :p
Så går vi ned trappa …
… Og til venstre har vi enda et bad! 
Jeg vet det, tapeten er nydelig. Den skal males over, hvis vi ikke fjerner den for så å male. Erstattes skal den uansett.
Til venstre for badet igjen, har vi vaskerommet. Litt mørkt, men hvilke klær vi har til tørk for øyeblikket er neppe spennende likevel
Går vi gjennom vaskerommet, kommer vi til “rekreasjonsrommet” vårt Før var det et soverom, men vi ville bruke ett av rommene til å bare slappe av. Her har vi de fleste bøker og CD-er, samt en stressless.
Rekreasjonsrommet sett fra vinduet
Og til sist, en av våre to boder. Vi har to soverom/gjesterom også, men de kan jeg heller evt vise senere
Jeg og Glenn er strålende fornøyde, vi!
Huseier! <3
20 mai 2011 1 kommentar
Det har skjedd litt av hvert siden sist jeg blogget! Jeg og Glenn har kjøpt hus sammen! For tre uker siden overtok vi nøklene og huset, og flyttingen gikk “kjapt og gæli”. Glenn og en kollega flyttet de tyngste tingene mens jeg var på jobb på kvelden, og noe fikk vi hjelp av Ragnhild og samboeren hennes til.
Turen til Savalen som jeg skrev om sist, ble ikke noe av, med tanke på at vi plutselig skulle kjøpe hus. Men middagen i anledning halvtårsdag og fødselsdag var koselig
Jeg skriver ikke så mye nå, legger heller ved en masse bilder
Veranda
Litt av hagen
Utsikt =)
Fasade
Urte- og grønnsaksbed må vi jo ha Greit å være litt selvforsynt
Kommer flere bilder litt senere. Det tok så lang tid å laste opp, jeg gidder ikke vente nå :p
Nye romantiske gleder
08 mar 2011 1 kommentar
Har tenkt en stund på å blogge litt igjen, men det har bare ikke blitt. Får en sperre hver gang jeg setter meg ned og faktisk skal skrive. Men tror det går bedre denne gang.
¨
I august reiser jeg på min aller første kjærlighetsferie! Det tok sin tid å bestemme seg for når og hvor vi skulle reise. Glenn overlot det helt til meg, det spiller ingen rolle for ham så lenge jeg også er der. Og de eneste reisene jeg har bestemt selv, er dansereiser, og dit har jeg stort sett dratt alene, så jeg hadde jo ikke peiling. Jeg har aldri vært i Syden heller, så vi endte med å ta en tur til reisebyrå og høre hva de hadde å anbefale. Ikke for varmt, mulighet til å bade og kose seg(logisk nok), og til en grei pris.
Hun vi snakket med på reisebyrået anbefalte Cala d’Or i Spania. Hun nevnte også noe om en grotte med dryppsteiner der det blir holdt konsert, men jeg husker ikke hva det heter. (Noen som kjenner igjen dette, og vet/husker hva stedet heter?) Gluten- og laktosefritt er ikke noe stort problem, og hun beskriver de lokale som veldig inkluderende mennesker. Jeg fikk lyst til å reise med en gang, jeg! :p Så da ble det en del av ferien, ei uke.
Så skal vi til Öland i Sverige, jeg vil vise Glenn hvor jeg og familien min har brukt å feriere. Bade på langgrunne strender, ta en tur til dyre- og fornøyelsesparken … Til sist skal vi til hjemtraktene hans. Det er litt i minste laget å være der bare en helg her og en helg der, slik som vi har gjort hittil, egentlig. Jeg rekker jo bare akkurat å bli husvarm før vi må dra igjen! :p
¨
Nestkommende helg skal vi spise ute. I finstas og hele pakka. Jeg har bursdag på mandag, da er det også et halvt år siden vi offisielt ble et par. Men det passer bedre å feire helga etter. Jeg gleder meg. Dette er enda en ting jeg bare har drømt om, men som aldri har blitt noe av.
¨
Glenn har bursdag i mai, og i den anledning tenker vi å reise til et spa- og fjellhotell litt sør for Trondheim. Det skal være dansekurs der også, men ikke så mange som i en vanlig dansehelg, så det blir en fin kombinasjon mellom avslapping og dansing. Rene dansehelger blir fort et slags “maraton”, der “avslapping” betyr å få i seg mat og samle krefter til neste kurs. Håper bare jeg får byttet meg fri den helga.
¨
Nyforelskelsen har lagt seg nå. I stedet føler jeg en trygghet jeg ikke har følt på evigheter. Hvis jeg har følt den i det hele tatt, det husker jeg ikke lenger. Det går an å planlegge konkret fram i tid, ikke bare “når jeg finner noen det passer med” eller “når han vil …”. Det er vel faktisk nesten omvendt nå; mye er opp til meg.
¨
Min kjære hører en del på metall, blant annet band fra der han kommer fra. Jeg har aldri vært interessert i det, hva er det folk egentlig finner interessant i all den vrælingen? Ofte er det bare masse trommer og for heftig gitarspilling også, uff! Helt til jeg prøvde å høre litt på selv. Det går fortsatt mest bare i bakgrunnen, og den hissigste musikken hører han på stort sett bare på jobb eller generelt når jeg ikke er til stede. Men når volumet er lavt, er det lettere å “ignorere” vrælingen, og høre på akkompagnementet. Og da kan jeg faktisk like det litt. Egentlig skal man vel være bra flink på gitar for å kunne spille slik?
¨
Jeg har nevnt at han vil lære å danse. Ikke bare vil han lære å danse, han skal bli flink også, har han bestemt seg for. Og han blir stadig flinkere også. Han føler selv at han sliter med hvordan han egentlig skal plassere føttene. Ikke vil han trippe rundt helt uten samspill med musikken(forståelig nok), men det virker ikke som at han syns det er greit å stå omtrent helt stille heller. Jeg merker ikke noe til det selv lenger, men han er stort sett trygg på føringen ellers, og da merker jeg ikke noe særlig til hva som skjer med føttene lenger. Ellers er det stort sett bare det å huske turene han har lært hittil, og der sliter jeg også. Vi prøver oss til med på glidende gåswing nå! Der kan jeg ikke så mye, annet enn grunntrinnene, men det gjelder stort sett bare å overføre de rette turene fra rock’n'roll og huske den grunnleggende gangen i det, har vi funnet ut.
¨
Men jeg får prøve å gjøre litt før kjære kommer hjem. Er syk, så har ikke gjort så mye annet enn å slappe av og prøve å blogge :p Snakkes
Kvinnen med det lure smilet
17 okt 2010 2 kommentarer
Det var en gang en ung mann som søkte nye steder å se, andre ting å gjøre, enn det var å gjøre der han vokste opp. Som ønsket, så gjort. Men det skal jeg ikke fortelle for mye om her, for det er ikke det eventyret handler om.
Han hadde nettopp hatt ett års arbeid i Stavanger, og ble flyttet tilbake til Ålesund, hvor alt startet. Arbeidsdagen gikk sin vante gang, helt til han dro til nærmeste dagligvarebutikk for å kjøpe noe å spise i lunsjpausen. I kassen satt det en ung kvinne. Ikke at det er uvanlig, tvert imot. Men han syntes hun smilte så lurt og mystisk.
Tiden gikk, og gleden var stor hver gang han tittet mot kassen og så at hun satt der. Skuffelsen var like stor de gangene hun ikke var å se. Han tenkte flere ganger på å gi henne et kompliment eller to, men det ble ikke gjort. En slik jente som henne hadde nok allerede noen som ventet på henne hjemme, så pen og hyggelig som hun var. Dessuten hadde han jo en kjæreste selv …
Men forholdet var på hell, og til slutt ble de enige om å gå hver til sitt.
Det gikk ikke mer enn noen dager etter dette, før han nok en gang skulle handle hos kvinnen med det lure smilet. Hun virket litt nervøs, men la like fullt en lapp ved hånden hans, som hun mente han kunne få av henne. Det var ikke en vanlig kvittering, det stod et navn og et telefonnummer på denne. Hjertet hoppet vilt i brystet; hva i alle dager var det som skjedde nå …? Han snudde seg og så spørrende på henne, hun smilte lurt tilbake og fortsatte å ekspedere neste kunde.
Han ringte til kvinnen samme kveld. De ble enige om å se en film sammen samme helg. Og slik ble det. Skjønt, filmen var det ingen av dem som fikk med seg så mye av, men det bruker jo å være slik på en første date.
En date ble til flere, og til slutt gikk det slik det måtte gå; de bestemte seg for å lage fremtiden sammen.
—
Bare et førsteutkast foreløpig, om hvordan jeg og kjæresten fant hverandre. Er litt usikker på hvordan jeg skal avslutte, og hvor mye jeg skal nevne av samtalene vi hadde på butikken før han fikk lappen.
