Tetris
25 mai 2011 Legg igjen en kommentar
De fleste syns ikke at potetgull i småbiter, eller flate pølsebrød, er noe særlig. Som servicemedarbeider er det da min betalte jobb å sørge for at alle varene er intakte også etter at jeg har scannet dem. Og det er for så vidt helt greit.
Jeg har derimot fått et inntrykk av at mange ikke tenker helt over hvor lite plass jeg får til rådighet etter hvert som båndet fylles opp. Og hvor mye tid jeg egentlig kommer til å bruke, dersom jeg skal reise meg opp for å flytte de skjøre varene etter hvert som de tyngre kommer ned.
På en måte skjønner jeg hvordan de tenker; det knuselige først, så jeg kan legge det til side med en gang.
Problemet oppstår når det er mange skjøre ting, og mange tunge. Jeg når bare x cm nedover på båndet når jeg bøyer meg fram over det. Det vil si at langs siden på båndet er det bare et gitt område jeg har kontroll over. Jeg kan selvfølgelig reise meg og flytte på tingene, det gjør jeg noen ganger også. Men dette er tid jeg kunne brukt på å scanne varer. Dere som står bak den stappfulle vogna, slepper altså unna litt ventetid. Ikke at det er mange sekundene om å gjøre, men minuttene føles fort lange når man står der og venter. (Jeg må nok stå i kø når jeg handler, jeg også, så jeg vet hvordan det er.)
Det er ikke så mye som skal til heller, det er bare å tenke littegrann over hva dere legger på båndet først og sist. Jeg syns det fungerer fint legge på båndet, slik som jeg legger i posen. Ergo, skjøre ting til slutt, for de skal øverst i posen. Tunge ting først, for de skal nederst i posen.
Jeg fortalte dette til Glenn en kveld jeg trengte å lufte litt frustrasjon. “Det er jo nesten som Tetris, det”, sa han. Og det er det jo faktisk. Få flest mulig ulikt formede gjenstander til å “passe inn” til hverandre, med færrest mulig mellomrom.
¨
En annen ting mange har begynt å gjøre i det siste, er å legge en hel masse oppå båndet, helt ukritisk. Og så er det Mikado på gang, plutselig; klarer jeg å ta en matvare fra stabelen uten at de andre raser utover? Jeg gruer meg til den dagen noen legger egg helt øverst, og eggene faller ned før jeg rekker å ta dem. Griseri som må tørkes opp, hente ny pakke til kunden, og der går tiden som kunne blitt brukt til å korte ned ventetiden til kundene bak …
¨
Det er slike småting som gjør at ting går litt fortere. Så lett, men tydeligvis likevel så fordømt vanskelig …
