Ta vare på dem du er glad i

Man hører og leser det stadig vekk; ta vare på dem du er glad i, og la dem vite at du er glad i dem. Plutselig er de nemlig borte for alltid, og da er det for sent. Det verserer kjede»brev» og statuser som oppfordrer til å kopiere og videreformidle teksten. Hvis man ikke tar seg tid til å kopiere og lime inn, er man ufølsom og har ikke tid til det som er viktig i livet. Nå skal det sies at jeg kunne laget et eget innlegg bare om disse såkalte tankevekkerne man skal poste for å vise at man bryr seg, men det tar jeg en annen gang.

 

I dag hadde en barndomsvenn av meg, Omar,  blitt 24 år, hvis han fortsatt hadde vært i live. 15. juli omkom han i en bilulykke; kjørte utfor ei kai pga et illebefinnende under kjøringen. 11 uker senere omkom lillebroren hans i en båtulykke. Familien min har kjent familien hans siden før vi barna kom til verden, og den familien er en herlig gjeng. Siden Omar var nærmest meg i alder, var det logisk nok ham jeg var mest på bølgelengde med av dem. Den tiden vi gikk på skolen sammen, satt vi ofte og pratet på skolebussen, eller i friminuttene. Etter ungdomsskolen ble kontakten sporadisk, det kunne gå alt fra et år til en uke mellom hver gang jeg så ham. Men praten gikk like lett og ledig likevel, og vi stilte opp for hverandre så sant det stod i vår makt. Det er noe jeg liker best ved vennskapet vi hadde; vi måtte ikke snakkes hver dag for å unngå å skli fra hverandre, kjemien og hyggen i hverandres selskap var der likevel.

Kanskje det er nettopp dette som gjør at jeg tok ham litt for gitt, på en måte. Jeg tok det ikke så tungt at det gikk lang tid mellom hver gang jeg så ham. Vi er(var) jo unge med hele livet foran oss, vi hadde god tid på oss til å vedlikeholde kontakten. Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for det nå.

Men samtidig visste han hvor stor pris jeg satte på ham og vennskapet vi hadde, det fortalte jeg ham. Og jeg savner ham. Selv om kontakten var sporadisk, var jeg veldig glad i ham. Jeg var på graven hans for første gang i dag, med en gravlykt og en blomsterbukett. Gratulerer med dagen.

 

Et annet vennskap jeg setter stor pris på, er vennskapet med Cile. Hun flyttet til nabolaget for … Noen år siden. Hun begynte i 6. klasse, og det er fire år mellom oss, så da begynte jeg i 10. klasse. Oi, da er det faktisk 10 år siden! I år er det ti år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen.  Jøss, tida går! I alle fall, hun ble egentlig veninne med søstern, men jeg fikk god kontakt med noen av hennes veninner på den tiden, så Cile ble etter hvert min veninne også. Cile heter forresten Cecilie sånn egentlig. Men lillebroren hennes klarte ikke si det da han var liten, så han sa Cile i stedet. Så begynte blant annet jeg å kalle henne det samme, og siden har flere og flere sagt det.

Kontakten ble sporadisk her også med årene, videregående skole, jobb og kjærester har det med å kreve mer tid enn ungdomsskolen gjør. At hun flyttet til Stavanger for rundt tre år siden hjalp heller ikke. Men det merkes ikke når vi prater, omtrent. Og vi følger med på hverandres blogg og Facebook-profil, så vi får med oss det meste likevel. Vi har pratet om løst og tungt, overfladisk og dypt, smått og stort. Jeg vet at hun hjelper meg så sant hun kan. På samme måte vet hun at det er bare å si fra, så hjelper jeg så langt jeg klarer.

For en tid siden malte hun et bilde til meg, med tekst på. «You are beautiful, no matter what they say …», står det. Der jeg bodde før, hang det ved siden av dataen, da så jeg det ofte. Det hjalp å ta en titt på bildet innimellom, det minnet meg på at hun er glad i meg som den jeg er. Det minnet meg også på at jeg ikke måtte tenke så negativt om meg selv, som jeg tenderer til å gjøre. Da jeg flyttet, først inn til Glenn-Eirik, og så inn i huset vi kjøpte sammen, ble det liggende i en eske en stund. Nå tenkte jeg at det var på tide å få det opp på veggen igjen, denne gangen i en enkel, men fin ramme. Som tenkt, så gjort.

 

Dette er nok blitt en klisjé, men jeg kan skrive det likevel: Ta vare på dem du er glad i. La dem få vite at du er glad i dem for den de er, og ikke ta for gitt at dere har god tid. Det at noen omkommer i ulykker kan virke som bare sånt man leser om i avisene, men plutselig er det noen du kjenner. Det vet man aldri på forhånd.

Reklamer

Ferie i Sverige

Nå har jeg hatt min første arbeidsuke igjen etter ferien. Uken på Mallorca har jeg skrevet om, nå er det uken i Sverige som står for tur.

Vi begynte ferden et par timer etter at vi kom hjem fra flyplassen, litt over ett. Kl halv sju om morgenen dagen etter stod vi utenfor Ica på Borgholm, ca en mil fra hytten vi skulle leie. Jeg husket ikke helt hvor vi skulle kjøre videre, og ikke husket jeg gateadressen heller. Og butikken åpnet ikke før kl sju. Så vi brukte ventetiden til å rydde i bilen, og gruble på hvor vi skulle kjøre videre. Vi handlet frokost når butikken åpnet, og kjørte litt rundt for å se om jeg kjente meg igjen. Det gjorde jeg til slutt, og halv åtte stod vi utenfor hytta.

Å kjøre mens solen går ned og det blir mørkt har jeg gjort før. Men å kjøre mens sola går opp var en ny opplevelse. Det var så godt som skyfritt, og det er flatt i området der, så den fikk jeg med meg. Vi tok noen bilder også, men siden vi ikke tok oss tid til å gå ut av bilen, ble resultatene så som så:

 

Søndagen ble litt amputert. Vi hadde ikke sovet noe særlig to netter på rad, så vi brukte dagen til å hvile og komme oss litt.

Resten av uka brukte vi til å se oss litt rundt, og handle. Vi var blant annet på Borgholm slott, eller rettere sagt ruinene av det. Et gammelt slott som første gang ble nevnt første gang på 1200tallet, hvis jeg husker riktig, men det var usikkert når slottet faktisk ble bygd. På 1600tallet ble det bygd om til palass av en av datidens konger, i 1806 brant det helt ned, bare murene står igjen.

Det var litt mer spennende å gå der nå, enn når jeg har vært der tidligere. Nå hører vi nemlig på lydbok når vi kjører, om tempelridderen Arn Magnusson, som levde på 1100tallet, altså litt før man vet at slottet eksisterte. Da gir det et litt annet perspektiv å gå rundt der, og se pilspisser, deler av ringbrynjen, kanonkuler, ildstedene, og så videre. Jeg vet ikke om det er lov å legge ut bilder jeg har tatt, så jeg lar det være inntil videre.

 

Tre av dagene var det tåke og overskyet, da fristet det lite å gå noe sted. Og på dyre- og fornøyelsesparken jeg ville ta med Glenn til, var det bare dyrehagen som var åpen. Tivoliet og badelandet var stengt for sesongen. Og det gadd jeg ikke. Så det får vi ta til neste år.

 

Det ble handlet en del mer nå, enn på Mallorca. Nå hadde vi jo hele bilen å fordele tingene på, i motsetning til to kofferter som strengt tatt ikke skulle være tyngre enn 20 kg hver. Kompostbinge, duftlys, undertøy, malekoster … Undertøy ja, der ble det brukt litt penger. Jeg ble målt for å finne riktig størrelse, hun fant frem bh’er til meg mens jeg sa ja eller nei alt etter hva jeg likte, hjalp meg med å stramme skulderstroppene, småpratet med Glenn mens jeg skiftet, og i det hele tatt. Det er lenge siden jeg har fått så grundig hjelp, og det var herlig. Jeg følte meg tatt vare på. Men så skal det sies at jeg ofte kvier meg for å spørre, så jeg har vel bare meg selv å takke.

Men jeg vil oppfordre alle jenter/damer til å ta turen til Triumph, La Senza(hvis de er å finne i Norge lenger?) eller Change, og be om å finne riktig størrelse. Man ender kanskje opp med en helt annen størrelse enn man trodde man hadde, og kanskje det er en størrelse som er vanskelig å finne på H&M, Cubus etc, men det er verdt det. Finere kløft, bedre støtte for brystene, mindre gnagsår både her og der, man slepper å passe på at brystene ikke «hopper ut» …

 

Den siste dagen badet vi litt også. Det blåste en del, og vannet var litt kaldere enn på Mallorca. Egentlig hadde vi tenkt å bare vasse litt; det hadde føltes så kaldt da vi vasset litt noen dager før. Men så vasset vi litt, stod stille, vasset litt … Og til slutt var det bare å hive seg uti det. Helt under vann, og opp igjen med et hyl. :p Men egentlig var det ikke så ille, Glenn tror det var 24-25 grader i vannet.

 

Hjemturen tok litt kortere tid; 13 timer inklusive toalettpauser. Vi byttet selvfølgelig på å kjøre begge veier. På vei ned ville vi unngå bomringer og Oslo, så GPS’en valgte en litt lenger rute. Det hjalp heller ikke at vi kjørte litt feil et par ganger, og styret litt med å komme inn på rett vei igjen. På vei opp skulle vi stoppe i Sogndal noen dager, og det spilte ikke så stor rolle med bomringer lenger, så da kjørte vi gjennom Oslo.

 

Det var en fin uke, og vi skal nok ned dit neste år også. Glenn trivdes, noe jeg var litt smånervøs for før vi kom ned. Det er ikke så sentralt, og jeg husker at jeg kjedet meg sist jeg var der. (Men på den annen side; to uker uten noen å være på bølgelengde med kan ikke sammenlignes med en uke sammen med kjæresten!)

Men vi satser nok på en tidligere ferie neste år; august og september er litt sent.

 

Ferie på Mallorca

Det ble en sen ferie i år, men endelig er den her. Vi har vært på den spanske øya Mallorca en uke, på den svenske øya Öland ei uke, og vi har ei uke igjen. Nå er vi hos «svigermor» i Sogndal, i morgen tidlig skal vi hjem. Pakke ut og komme i orden igjen, og ellers få gjort litt forskjellig i hagen, slik at vi får gjort mest mulig der før snøen og kulden kommer.

¨

I Spania var det godt og varmt. Mellom 30 og 35 grader i skyggen, og 25-27 grader i vannet. Til å begynne med var det litt i varmeste laget for min del, jeg ble liggende og sløve mye av tiden de første dagene. Glenn er litt mer vant til det; han har opplevd 50 grader for noen år siden. Jeg ble heldigvis mer vant til det etter hvert, da.

Jeg har som sagt aldri vært i syden før, så for meg var det mye nytt å se. Mye fint også, for den del. Husene, maten, og ikke minst alt det fine i butikkene.

Vi meldte oss på et par av turene som reisebyrået arrangerte. En av disse gikk til dragegrotten på østkysten av øya. Det var denne jeg ble fortalt om på reisebyrået på Moa i februar/mars, men som jeg ikke husket igjen navnet på. For de som ikke gidder å gå inn på linken, er dragegrotten en gammel grotte med en undersjøisk innsjø. Den er første gang skriftlig nevnt i en beskjed til ordføreren på Manacor i 1338. På 1600tallet fikk den navnet sitt fordi pirater gjemte skattene sine der, og spredte rykter om at det var en drage inni grotten. Der er stalagtitter og stalagmitter som vokser en cm pr 100 år, og innsjøen er en av de største undersjøiske sjøene i verden. (For de som blander titter og mitter; mitter vokser oppover fra gulvet, titter vokser nedover fra taket.) Ved innsjøen var der sitteplasser, der lysene ble slokket når alle var kommet på plass. Seilende på innsjøen i små båter kom et lite orkester som spilte klassisk musikk. Jeg syns det var fint, Glenn kunne fint klart seg uten akkurat den biten, sa han etterpå. Det er ikke lov til å ta bilder eller filme der, så derfor har jeg ingen egne bilder å legge til, men her er et fint fra nettsiden:

Det ble en tur innom souvenirbutikken etterpå, der fant jeg noen fine souvenirer.

¨

Vi var også med på en dagstur litt forskjellige steder på øya. Det ble litt i lengste laget med hele dagen, men det var da en opplevelse likevel. Til perlefabrikken Majorica, der de fineste kunstige perler og perlesmykker blir laget. Rett ved siden av var en fabrikk der mye ble laget av oliventre. Der også var det veldig mye fint og stilig; se bare her:

Måtte jo få med kjekkasen min også. 😉

Imponerende, sant?

¨

Vi var også på et marked i Soller, tror jeg det var. Der var det mye fint. Jeg kjøpte blant annet en duk med to spisebrikker til(som egentlig var litt vel dyr, men pytt), og et halstørkle. På jobben har vi ett som jeg syns er grei størrelse på, og jeg har lenge tenkt på å finne flere i slik størrelse, som er litt mer nøytrale. Og der fant jeg 🙂 Der var også noen indianere som spilte nydelig musikk, og solgte fløyter og CD’er med musikken deres på. Jeg ble «frelst» med det samme, og kjøpte panfløyte, en annen fløyte, og CD.

¨

Videre gikk turen til Formentor. På veien stoppet vi ved et utsiktspunkt ved et fjell der. Jeg husker ikke hva det var med det punktet, men utsikten var nydelig!

 

Igjen: Nydelig!

¨

Ellers gikk dagene med til bading, soling og shopping. I poolbaren på hotellet kunne man bestille diverse smoothier, og jeg prøvde en med jordbær og banan. Jeg elsker den kombinasjonen, men jeg er ikke så flink til å få det bra til selv. Den jeg smakte der nede ble min ultimate favoritt! Spesielt bra var det at det ikke er melk i, da slepper jeg å tenke på laktosen. Appelsin er mest brukt her hjemme, tror jeg, bortsett fra melk, men det blir fort syrlig. Den i poolbaren der var perfekt!

¨

Hjemturen var en liten utfordring. Vi ble hentet utenfor hotellet halv tre på natta, flyet skulle gå kvart på seks på morgenen. Så det var ikke vits i å legge seg til vanlig tid. Jeg sov litt tidligere på kvelden, men jeg kjente det utover kvelden og morgenen likevel. Så det var godt å sove litt på flyet. Da vi landet på Vigra, kjørte vi hjem, pakket om, og kjørte avsted til Öland. Men det tar jeg i et annet innlegg, nå har jeg styrt nok med dette! 😉

Nye romantiske gleder

Har tenkt en stund på å blogge litt igjen, men det har bare ikke blitt. Får en sperre hver gang jeg setter meg ned og faktisk skal skrive. Men tror det går bedre denne gang.

¨

I august reiser jeg på min aller første kjærlighetsferie! Det tok sin tid å bestemme seg for når og hvor vi skulle reise. Glenn overlot det helt til meg, det spiller ingen rolle for ham så lenge jeg også er der. Og de eneste reisene jeg har bestemt selv, er dansereiser, og dit har jeg stort sett dratt alene, så jeg hadde jo ikke peiling. Jeg har aldri vært i Syden heller, så vi endte med å ta en tur til reisebyrå og høre hva de hadde å anbefale. Ikke for varmt, mulighet til å bade og kose seg(logisk nok), og til en grei pris.

Hun vi snakket med på reisebyrået anbefalte Cala d’Or i Spania. Hun nevnte også noe om en grotte med dryppsteiner der det blir holdt konsert, men jeg husker ikke hva det heter. (Noen som kjenner igjen dette, og vet/husker hva stedet heter?) Gluten- og laktosefritt er ikke noe stort problem, og hun beskriver de lokale som veldig inkluderende mennesker. Jeg fikk lyst til å reise med en gang, jeg! :p Så da ble det en del av ferien, ei uke.

Så skal vi til Öland i Sverige, jeg vil vise Glenn hvor jeg og familien min har brukt å feriere. Bade på langgrunne strender, ta en tur til dyre- og fornøyelsesparken … Til sist skal vi til hjemtraktene hans. Det er litt i minste laget å være der bare en helg her og en helg der, slik som vi har gjort hittil, egentlig. Jeg rekker jo bare akkurat å bli husvarm før vi må dra igjen! :p

¨

Nestkommende helg skal vi spise ute. 😀 I finstas og hele pakka. Jeg har bursdag på mandag, da er det også et halvt år siden vi offisielt ble et par. Men det passer bedre å feire helga etter. Jeg gleder meg. 🙂 Dette er enda en ting jeg bare har drømt om, men som aldri har blitt noe av.

¨

Glenn har bursdag i mai, og i den anledning tenker vi å reise til et spa- og fjellhotell litt sør for Trondheim. Det skal være dansekurs der også, men ikke så mange som i en vanlig dansehelg, så det blir en fin kombinasjon mellom avslapping og dansing. Rene dansehelger blir fort et slags «maraton», der «avslapping» betyr å få i seg mat og samle krefter til neste kurs. Håper bare jeg får byttet meg fri den helga.

¨

Nyforelskelsen har lagt seg nå. I stedet føler jeg en trygghet jeg ikke har følt på evigheter. Hvis jeg har følt den i det hele tatt, det husker jeg ikke lenger. Det går an å planlegge konkret fram i tid, ikke bare «når jeg finner noen det passer med» eller «når han vil …». Det er vel faktisk nesten omvendt nå; mye er opp til meg.

¨

Min kjære hører en del på metall, blant annet band fra der han kommer fra. Jeg har aldri vært interessert i det, hva er det folk egentlig finner interessant i all den vrælingen? Ofte er det bare masse trommer og for heftig gitarspilling også, uff! Helt til jeg prøvde å høre litt på selv. Det går fortsatt mest bare i bakgrunnen, og den hissigste musikken hører han på stort sett bare på jobb eller generelt når jeg ikke er til stede. Men når volumet er lavt, er det lettere å «ignorere» vrælingen, og høre på akkompagnementet. Og da kan jeg faktisk like det litt. Egentlig skal man vel være bra flink på gitar for å kunne spille slik?

¨

Jeg har nevnt at han vil lære å danse. Ikke bare vil han lære å danse, han skal bli flink også, har han bestemt seg for. Og han blir stadig flinkere også. 🙂 Han føler selv at han sliter med hvordan han egentlig skal plassere føttene. Ikke vil han trippe rundt helt uten samspill med musikken(forståelig nok), men det virker ikke som at han syns det er greit å stå omtrent helt stille heller. Jeg merker ikke noe til det selv lenger, men han er stort sett trygg på føringen ellers, og da merker jeg ikke noe særlig til hva som skjer med føttene lenger. Ellers er det stort sett bare det å huske turene han har lært hittil, og der sliter jeg også. Vi prøver oss til med på glidende gåswing nå! 😀 Der kan jeg ikke så mye, annet enn grunntrinnene, men det gjelder stort sett bare å overføre de rette turene fra rock’n’roll og huske den grunnleggende gangen i det, har vi funnet ut.

¨

Men jeg får prøve å gjøre litt før kjære kommer hjem. Er syk, så har ikke gjort så mye annet enn å slappe av og prøve å blogge :p Snakkes 🙂

Kvinnen med det lure smilet

Det var en gang en ung mann som søkte nye steder å se, andre ting å gjøre, enn det var å gjøre der han vokste opp. Som ønsket, så gjort. Men det skal jeg ikke fortelle for mye om her, for det er ikke det eventyret handler om.

Han hadde nettopp hatt ett års arbeid i Stavanger, og ble flyttet tilbake til Ålesund, hvor alt startet. Arbeidsdagen gikk sin vante gang, helt til han dro til nærmeste dagligvarebutikk for å kjøpe noe å spise i lunsjpausen. I kassen satt det en ung kvinne. Ikke at det er uvanlig, tvert imot. Men han syntes hun smilte så lurt og mystisk.

Tiden gikk, og gleden var stor hver gang han tittet mot kassen og så at hun satt der. Skuffelsen var like stor de gangene hun ikke var å se. Han tenkte flere ganger på å gi henne et kompliment eller to, men det ble ikke gjort. En slik jente som henne hadde nok allerede noen som ventet på henne hjemme, så pen og hyggelig som hun var. Dessuten hadde han jo en kjæreste selv …

Men forholdet var på hell, og til slutt ble de enige om å gå hver til sitt.

Det gikk ikke mer enn noen dager etter dette, før han nok en gang skulle handle hos kvinnen med det lure smilet. Hun virket litt nervøs, men la like fullt en lapp ved hånden hans, som hun mente han kunne få av henne. Det var ikke en vanlig kvittering, det stod et navn og et telefonnummer på denne. Hjertet hoppet vilt i brystet; hva i alle dager var det som skjedde nå …? Han snudde seg og så spørrende på henne, hun smilte lurt tilbake og fortsatte å ekspedere neste kunde.

Han ringte til kvinnen samme kveld. De ble enige om å se en film sammen samme helg. Og slik ble det. Skjønt, filmen var det ingen av dem som fikk med seg så mye av, men det bruker jo å være slik på en første date.

En date ble til flere, og til slutt gikk det slik det måtte gå; de bestemte seg for å lage fremtiden sammen.

Bare et førsteutkast foreløpig, om hvordan jeg og kjæresten fant hverandre. Er litt usikker på hvordan jeg skal avslutte, og hvor mye jeg skal nevne av samtalene vi hadde på butikken før han fikk lappen.

 

 

 

A whole new world …

Det har nå gått ca tre uker siden jeg og Glenn offisielt ble kjærester, og nesten seks uker er gått siden jeg tok motet til meg og startet det hele. Og denne tiden har gitt meg nye opplevelser stadig vekk.

Skjønt, sånn helt fra begynnelsen av startet alt allerede for et par år siden. Men det var altså for nesten seks uker siden jeg bidro til at ting har gått slik de har gjort nå. Historien kommer nok i en eller annen form senere; de som har hørt historien syns det kunne vært tatt fra en bok eller film. En hel bok blir det neppe fra meg, men jeg funderer på å skrive om det i novelleform eller noe. Har bare ikke helt bestemt meg for vinklingen og sånt. Dagbok, novelle, det finnes jo mange måter å skrive om det på. Forslag? :p

Uansett så er jeg nesten kommet til en ny verden. Jeg tror jeg har spist mer variert mat de siste fire ukene, enn jeg har gjort siden mamma og pappa stod for matlagingen hjemme. Og det er lenge siden nå … Han liker å lage mat, og med alle matallergiene og intoleransene i familien min, har jeg etter hvert lært meg å bli mer kreativ i matveien. Det er bare ikke alltid jeg gidder å være så fancy på det når det er bare til meg selv maten skal lages anyway. Men det blir straks mer motiverende når vi er to om å lage og spise.

Kan f.eks. nevne stekt lammelår med poteter, smør, stekt sopp og salat til. Nam! Ovnsbakt laks ble middagen i dag. Vi var spente på resultatet siden ingen av oss hadde prøvd akkurat det før, men det ble godt! I går ble det salat. Okey, så veldig spennende sånn sett er vi jo ikke i matveien. Men når man sammenligner med å veksle på wok og taco, så syns jeg vi er flinke til å variere. 😉

Det er ikke bare i matveien at det er mye nytt. Vi gikk en tur til stranden her om dagen, og han holdt meg i hånden og støttet meg når vi gikk på store steiner. For ham er det en selvfølge, tidligere har jeg pent måttet lære meg å gå alene. Vi stopper ofte opp for å kysse, og nærmest leker slyngplanter på hverandre til tider. Fjortisforelska, sa du? Hell yeah! Men jeg elsker det!

Han er med meg på dansingen også, og vil lære. Jeg for min del blir nok med på fisketurer og fjellturer med tid og stunder, noe jeg lenge har syns er kjedelig. Men det er rart hva det rette selskapet kan gjøre.

«A whole new world, a dazzling place I never knew! But when I’m way up here, it’s crystal clear that now I’m in a whole new world with you …»

Mer fornøyd enn fisken i vannet

Jeg har danset i vei på rosa skyer for tiden. Var på MjøsRock i Hamar for en ukes tid siden, og har hatt det kjempefint. Danset mye og hatt det gøy. Og når man i tillegg kommer hjem til brownies og massasje, legger ikke det akkurat noen demper på humøret.

¨

Jeg veksler mellom å være lykkelig og redd. Lykkelig fordi jeg har det så bra nå som jeg ikke har hatt det på … Veldig lenge. Endelig noen som virkelig engasjerer seg i meg og mitt. Vil lære å danse, prøver å bli klok på hva jeg kan spise og ikke spise, vi tenker mye av det samme om forskjellige ting, han er kosete, og ikke minst en sabla kjekkas! Vi har vært omtrent som erteris de to siste ukene, og jeg føler meg egentlig ikke singel lenger.

Redd fordi jeg syns av og til at dette virker for godt til å være sant. Av og til frykter jeg at han gjør dette bare for å få/ha meg i seng, men på den annen side ser jeg ikke helt for meg at man går så langt bare for å få seg noe, uansett hvor player man evt måtte være. Av og til er jeg redd for at han skal finne ut at han vil være singel en stund likevel, og at det ikke kan bli oss likevel. Tror det er dette som gnager mest; hva skjer når nyforelskelsen legger seg?

Eller at det ikke fungerer på en eller annen måte, selv om vi er så like på så mange områder, og begge vil at det skal fungere. Men kanskje jeg bare er blitt så vant til å være singel, klare meg selv og eventuelt regulere mitt liv etter hvordan det passer inn i andre sitt, at jeg ikke har visst om noe annet. Eller i alle fall glemt hvordan det kan være. Jeg merket noe lignende i Hamar også; Kenneth og Andreas åpnet dørene og lot meg gå først, det var aldri et tema at jeg skulle trille kofferten selv … Gentlemen er visst en utdøende rase. Jeg glemmer at sånt eksisterer, og blir like overrasket hver gang jeg opplever slikt.

Og hvordan kan noen syns jeg er spennende? Okey, jeg driver med dans og drikker liiite, noe som ikke akkurat er vanlig i en alder av 25. Men bortsett fra det går jo livet egentlig i jobb, sløving og dansing. Jeg har tenkt noen ganger på hva jeg har å tilby, men kommer aldri på noe som jeg ser for meg kan skille meg fra det alle andre har å tilby.

Dessuten har man det at ting har skjedd fort. Han har gått omtrent fra ett forhold til det neste, og i løpet av to uker har vi gått fra å se på hverandre der jeg jobber, til å handle sammen, lage mat sammen, gå tur sammen, snakke sammen om alt og ingenting … Hva om det har gått for fort? Men samtidig føles det jo også så riktig.

Barh, jeg tenker alt for mye til tider. Prøver å tenke som så at uansett hva som skjer, er det egentlig verdt det. Men jeg er bare så redd for et nytt nederlag. Og for at det skal komme når jeg absolutt har falt som verst og virkelig ikke takler tanken på å bli alene atter en gang.

¨

I helga var vi på spa-hotell, og det var herlig! Massasje, jeg tok ansiktsbehandling, og etterpå badet vi i bassenget.

Da merket jeg hvor mye jeg egentlig savner å bade i sjøen eller i basseng. I sjøen er best; saltvannet svir ikke slik i øynene, og det er noe eget med følelsen av bølgene der man ligger og nesten driver. Dukke seg og svømme litt under vann, snurre rundt og komme opp igjen til sol i øynene og vinden i det våte håret. Og ligge på stranden en stund og la solen tørke seg, før det er ut i vannet igjen og boltre seg. Jeg er en skikkelig badenymfe når temperaturen i vannet er riktig.

Men basseng er jo en grei nummer to. Jeg fant virkelig roen der jeg svømte rundt for meg selv. Glenn påstod at jeg virket mer fornøyd enn fisken i havet. Kanskje jeg skulle blitt litt mer vant til kaldt vann? Her ved kysten av kalde Norge er vi jo ikke akkurat bortskjemt med mange plussgrader i sjøen/havet … Eller anskaffe en våtdrakt, og kanskje lære meg å dykke litt i samme slengen.

¨

Men da blir det kveldskos med film, see ya later!

Å huuujedamej!

Da var pinsen over, og jeg har prøvd meg på atter en fjelltur. I år var det Prekestolen som stod for tur. Og å hujedamej, den tok på kreftene! Jeg tror det var litt over 3 km å gå, og en god del av tiden var det bratt, med større steiner å gå på:

Men jeg gikk meg ikke bort denne gangen(så det så, Tommy!), og prøvde å ikke ta fullt så mange pustepauser heller. Jeg slo følge med tre andre som heller ikke er fjellgeiter, vi ventet på hverandre. Heldige med været var vi også, selv om vi var skeptiske på morgenen. Da vi stod på fergekaia, var det dette synet som møtte oss da vi såg mot fjelltoppen:

Heldigvis klarnet det i løpet av dagen, her tror jeg at jeg var kommet halvveis opp:


Det var flere som ble ganske røde i ansikt, nakke og armer. Jeg hadde husket solkrem, så jeg slapp unna.

Jeg mistet motet litt innimellom, da noen av de sprekeste jogget forbi oss. Ikke at jeg hadde orket å jogge hele veien om det var på flat bakke og god vei heller, men …

¨

Endelig var vi oppe, etter litt over to timer. De andre var i god gang allerede:

¨

Det ble ikke så mye dansing der oppe for min del. Både fordi beina mine føltes som gele etter alle de bratte bakkene, og fordi jeg ikke så helt fram til dans på et så ujevnt underlag. Men et par danser ble det jo likevel, to av dem jeg hadde følge med, ville ha en dans hver. :p

Og utsikten var litt av et syn:

Så alt i alt var det en koselig og fin tur, og det var absolutt verdt alt slitet.

¨

Da vi kom ned igjen, la jeg meg på luftmadrassa mi og sovnet nesten med en gang. Og stod ikke opp før det var på tide å spise og gjøre seg klar til dansekveld. Sliten? Jeg? Neidaa!

Resten av helgen skriver jeg om i Dansedilla-bloggen, tenker jeg. Nå er det straks dansekveld, så da stikker jeg!

Danseglede og danse-hva-det-nå-måtte-være

Hmm, på tide å blogge litt igjen, kanskje …? Selv om jeg strengt tatt burde vært i seng; klokken er litt over midnatt i skrivende stund, og jeg skal på jobb kl 11 i morgen.

– Sånn apropos, jeg tenkte litt på å kanskje begynne å blogge innenfor et spesifikt tema? Swing, kanskje? Det blir en del skriving om dansereiser og danseklær og danseglede og danse-hva-det-nå-måtte-være på bloggen her uansett, mener jeg. Dessuten er dansingen tross alt en av mine største gleder, en glede som har stor plass i livet mitt.

Edit: Da må jeg prøve å få tatt flere bilder og sånt også, og kanskje en filmsnutt eller to? Det er jo synd å ha et kamera som ikke blir brukt, men jeg er helt håpløs når det gjelder å ta bilder, filme og sånt. Jeg glemmer av det, rett og slett. Men jeg skal skjerpe meg!

—-

Jeg har (endelig?) oppdaget Spotify. Eller, jeg har jo lenge visst om det, men først nå har jeg altså fått det ned på maskina mi. Og via Spotify oppdaget jeg The Baseballs; et coverband som lager Elvis-/femtitallsvarianter av kjente sanger. «Don’t Cha» og «Hot’n’cold» er favorittene mine, men «Angels» og «Umbrella er også stilige:

The Baseballs – Strike!

—-

Hvordan får jeg laget avsnitt her, forresten? Altså, sånne avsnitt hvor der er en tom linje mellom? Det har irritert meg i over et år nå!

—-

Jeg og ei veninne har bestemt oss for å begynne å trene, vi trenger å stramme opp litt her og der. Jeg har spurt om å få bli med på treningssenter når hun skal dit, vi har også snakket om å dra på svømmehallen, for å få litt variasjon til tredemøller og turer utendørs. Vi får se hvordan dette går, siden vi begge har en tendens til å foretrekke sofaen. Men når vi begge har noen å dra med, og bli dratt med av, er det lettere enn når vi må dra oss opp/ut på egen hånd.

—-

Snart fyller jeg 25, og jeg har tenkt litt på hvordan jeg kunne tenkt meg å feire dagen. Noen fyllefest blir det ikke, jeg har funnet ut at jeg er ikke noen fest-person, så lenge det dreier seg om fester der man drikker alkohol og bare prater med andre som er der, over den høye dunk-dunk-musikken jeg sjeldent har sans for. Jeg ser heller for meg å samle noen venner, og spise middag ute et sted, og gjøre noe annet etterpå. Bowling og lufthockey, samles i stua for å spille SingStar eller Lips, eller danse.

– Hvis dagen blir feiret i det hele tatt, da. Jeg fant ut at kvelden før er det kick-off for noe fotball-greier. Og siden jeg kjenner ganske få som ikke engasjerer seg i fotball, så …

Jaja, den tid, den sorg. er det senga, klokka er straks to! 😮

God natt!

Hvor er du?

Hvor skal jeg lete? På jobb? På en ny jobb? På kjøpesenteret? På bussen jeg aldri tar? I dansemiljøet? På by’n? På fest? Eller må jeg kanskje sette meg på skolebenken igjen? På nett? I et annet land? En annen verdensdel? Et annet kontinent?

– Hvem skal finne hvem, forresten? Skal jeg finne deg? Eller du finne meg? Eller skal begge finne hverandre? Det hadde vært litt greit å vite, syns jeg.

Jeg er så lei av å være alene. Jeg vil ha din hånd å holde i på legevakta, ikke den som tilhører sykepleieren. Etter et mareritt om natten vil jeg klamre meg til deg, ikke et hjerteformet stykke polyester stappet fullt av bomullsdotter. Jeg vil føle dine varme hender stryke meg over håret til jeg sovner igjen, jeg er lei av å drive tanke-eksorsisme på egen hånd. Jeg vil høre deg spørre om hvordan det gikk med kjøretimen. Eller om jeg hadde det gøy på dansekvelden, hvis du ikke var der sammen med meg. Minne meg på hvor jeg la fra meg mobilen eller nøklene. Eller hvilket lurt sted det var jeg la strykejernet på. Komme hjem etter en lang arbeidsdag og oppdage at favorittmiddagen min står klar på bordet. Bli stelt når jeg er syk. Bli oppgitt over meg selv når jeg kommer på at jeg har glemt å sette varme på bilen, for å oppdage at du har gjort det. Rett og slett bli elsket av deg.

Jeg vil ligge i armene dine og stryke over hele deg. Lage yndlingsmaten din til middag, skrubbe deg på ryggen, og lindre trette muskler etter en lang dag. Stelle deg når du er syk. Spørre hvordan du har hatt det på jobb. Hente deg når du har vært på byen. Elske deg, rett og slett.

… Så hvor er du?!